Therapy with ayahuasca

Ayahuasca (also called yage) is appearing more and more often in the media and in popular culture these days, and many people report landmark experiences with strong therapeutic effects. I often get questions about ayahuasca and I will answer some of them here.

What is it?

In simple terms, ayahuasca is a drink that is mainly brewed from two types of plants from South America. One is a climbing plant called ayahuasca ( baisteriopsis caapi ) which contains DMT, which is the psychoactive substance in the drink. DMT is found naturally in a number of plants, but when ingested, it is usually digested by the enzymes in the stomach and therefore has no psychoactive effect. However , combining this plant with the leaves of a shrub called chacruna ( psychotria viridis ) (or others, depending on the country in which the tea is made) allows the body to absorb it orally . Other ingredients that can be added to ayahuasca tea include ayahuma bark, capirona bark, uchu sanago and wyra caspi bark.

Why do you do that?

Klassiske psykedelika (sopp/psilocybin, LSD, peyote/meskalin og DMT) ser ut til å ha god psykoterapeutisk effekt for flere lidelser, blant annet depresjon, angst og avhengighet. I tillegg er det mange som bruker det for å “finne seg selv” eller finne løsninger på problemer i livet, fra personlige til profesjonelle. Gabor Matés forklaring i detteforedragetklinger godt i mine ører, men det finnes mange andre interessante hypoteser der ute også. Når det gjelder forskning på ayahuasca, drives den på en annen måte enn for eksempel på psilocybin, LSD og MDMA grunnet for store farmakologiske variasjoner i selve brygget. Man setter derfor ikke i gang kliniske forsøk og det vil ta lang tid før det kan bli godkjent som et legemiddel i vesten. Men det finnes allikevel en del interessante observasjonsstudier der ute som det er verdt å titte på. For eksempeldette.

How does it work?

Dette er man faktisk litt usikre på. Man kan argumentere for at det er en ren fysiologisk effekt av at psykedelika reduserer aktivitet i et område som heterDefault Mode Network, som øker aktivitet i resten av hjernen og danner nye nervebaner. Dette gjør det enklere å tenke annerledes og bryte vaner. Man kan også argumentere for at det er en ren psykologisk prosess der man får muligheten til å bli sin egen terapeut ved at man blir ekstra bevisst sine egne tankeprosesser i noen timer. De fleste mener nok at det er begge deler og at det fysiologiske og psykologiske ikke kan separeres. Man har for lenge siden konkludert med at riktig “set and setting”, eller sinnstilstand og miljø, er en avgjørende faktor for gode resultater. Dette betyr at den rene farmakologiske effekten ikke kan isoleres fra miljøet, som man kan med de fleste medisiner vi har tilgjengelig i dag.