Det er mange som har spørsmål knyttet til selve prosessen rundt psykedelika-assistert terapi og hvordan det utføres i praksis. Da jeg selv skulle prøve prosessen på meg selv for å slutte å røyke sigaretter etter 18 år, var det en del informasjon jeg måtte gjennom. Selv om det er variasjoner mellom studieprotokollene og det har skjedd noen endringer siden 60-tallet, er det allikevel noen elementer som går igjen. Jeg tar for meg disse fellesnevnerne her.
Kvalifisering
Det første trinnet er kvalifiseringen for psykedelika-assistert terapi. Man får gjerne en mengde skjemaer man skal fylle ut, fokusert på fysisk og psykisk sykdomshistorikk. Kandidater som har opplevd psykose eller bipolare lidelser, eller har det i nær familie (foreldre eller søsken), diskvalifiseres. Det er allikevel mange som har hatt psykotiske opplevelser og bipolar lidelse som forteller at de har fått god terapeutisk effekt fra psykedeliske opplevelser. Verdens mest erfarne forsker innen feltet, Stanislav Grof, mener at det fungerer som terapi selv for den gruppen. Jeg mener at denne gruppen diskvalifiseres av to grunner. Den første er at det er større risiko for forverring av symptomer i en periode og at denne gruppen ofte krever mange behandlinger og tettere psykiatrisk oppfølging. Og siden det er en risikoutsatt gruppe er det også større sjanse for at studiet og forskningen settes i fare for å få negativ omtale i pressen.
I tillegg er det vanlig å diskvalifisere pasienter med høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser eller andre hjerte- og karsykdommer. For MDMA er det en direkte farmakologisk sammenheng da noen av bivirkningene til MDMA er økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. For psilocybin og LSD har det med at enhver mental påkjenning også er en fysisk påkjenning. I tillegg vil terapeuten gå gjennom hvilke medisiner man eventuelt går på og be en om å slutte med de som har interaksjoner, og da spesielt antidepressiva (les mer om hvilke i denne grundige gjennomgangen her).
Intensjonssetting
Etter man er kvalifisert, begynner intensjonssettingen. Dette handler om å definere målet eller intensjonen med den psykedeliske opplevelsen sammen med en terapeut. For meg var intensjonen noe så enkelt som det å slutte å røyke. Når det er definert, begynner man å forberede seg. Det kan man gjøre ved å snakke om det med sin terapeut og andre, og ved å ta inn ny informasjon. Jeg snakket mye med min samboer og leste for eksempel en ny røykeslutt-bok. Deretter vil man jobbe med å få intensjonen sin «top of mind» før opplevelsen. Det gjorde jeg ved å sitte i stillhet og tenke på min intensjon i 5 minutter hver morgen i to uker før opplevelsen. I tillegg planla jeg litt mindre å gjøre de siste dagene før opplevelsen for ikke å bli for distrahert av andre ting. Dette gjøres i samarbeid med en terapeut.
Les om hvilke alternativer som finnes innen psykedelisk terapi
Selve opplevelsen
Selve opplevelsen finner gjerne sted på en klinikk eller sykehus der man møter opp på morgenen på tom mage. Rommet vil gjerne være litt hjemlig innredet med en sofa, litt bilder på veggene og stoler der terapeutene sitter. Man vil bli gitt medisinen og vil ha ca. 30-60 minutter på å snakke og reflektere over intensjonen din før medisinen trer i kraft.
Når man begynner å føle effekten, vil man legge deg og slappe av på sofaen. Når effekten tiltar ytterligere, vil man få hjelp med å ta på deg hodetelefoner med avslappende musikk og en sovemaske. Kombinasjonen av sovpemaske og musikk lar deg fokusere på deg selv og ikke bli distrahert av omgivelsene. Man vil for det meste ligge på sofaen med hodetelefoner og sovemaske, og ta en pause hver time eller to for å drikke litt vann/te, spise litt frukt eller besøke toalettet. Hvis man ønsker å snakke med terapeuten, kan man når som helst fjerne sovemasken og hodetelefonene. Terapeuten vil alltid være i rommet, og det er terapeutens ansvar å holde deg trygg og ivareta alle dine behov under opplevelsen. Man har gjerne penn og papir tilgjengelig om man skulle ønske å skrive eller tegne. Etter effekten avtar, vil man kunne sitte og snakke med terapeuten eller ellers gjøre som man vil, så lenge man ikke forlater lokalet.
Les om kostnaden for psykedelisk terapi
Integrasjon
Hoveddelen av arbeidet starter etter den psykedeliske opplevelsen, og nå begynner man å jobbe med hvordan man kan integrere opplevelsen inn i hverdagen. Her vil man ha 2-3 oppfølgingstimer med terapeuten for å hjelpe med integrasjonen og svare på spørsmål. Deretter gjentas prosedyren kanskje to ganger til om pasienten ønsker dette, med 4-6 ukers mellomrom. Dette gir pasienten tid til å la innsikten fra den første behandlingen falle til ro og integrere. Les mer i artikkelen Hva er integrasjon av en psykedelisk opplevelse?
NO 
EN 
SV