Mikrodosering – fungerer det?

Det er mye snakk om mikrodosering og hvilke positive effekter det kan gi. I skrivende stund er det omtrent hundre tusen følgere av temaet Microdosing på Reddit og folk snakker om fantastiske resultater. Og med tilsynelatende lite bivirkninger. Så hva er det, hvorfor gjør folk det og hva kan vi konkludere med?

Hva er mikrodosering?

Mikrodosering er et konsept som går ut på å innta små doser av psykedeliske stoffer, oftest da psilocybin eller LSD. Doseringen er vanligvis omtrent en tiendedel av en vanlig brukerdose og skal være rett under/over nivået for psykoaktiv effekt. Ved å ta en slik mikrodose påstår mange at man får den positive effekten ved psykedeliske stoffer inn i hverdagen uten å innta hele doser.

Hvorfor mikrodoserer folk?

Det er mange som rapporterer om gode resultater fra mikrodosering og at det hjelper med en rekke problemstillinger. De vanligste bruksområdene er behandling av depresjon og angst, ADD/ADHD, tvangslidelser og som prestasjonsfremmer for økt konsentrasjon, kreativitet og fysisk prestasjon. I tillegg reduseres risikoen sammenlignet med høydosebruk av psykedelika og mange klarer å kombinere mikrodosering med en vanlig arbeidshverdag.

Hva sier forskningen så langt?

Det er gjort en del studier innen mikrodosering som kan sies å gi noen indikatorer. Det er lite penger å hente og lite støtte å få fra det offentlige, så det kan nok ta litt tid før vi kan konkludere. Det betyr at frem til man har flere placebo-kontrollerte studier, man må tolke resultatene litt som man vil så langt.

Mest forskning innenfor kreativitet, åpenhet og generell psykisk velvære

Ett studie har sett på endringer i personlighet, mental helse og kreativitet. Resultatene fra dette studiet antyder at det er en signifikant sammenheng mellom mikrodosering og målinger innen mental helse inkludert reduksjon i dysfunksjonelle holdninger og negativ emosjonalitet, og økt åpenhet og kreativitet. Studiet har flere svakheter, den største er utvalget av deltakere og at det ikke er placebo-kontrollert. Studiet konkluderer allikevel med at det ligger gode nok indikasjoner til å utforske dette området videre; “These findings are the initial evidence that warrants RCTs to directly test safety and therapeutic efficacy.” Det er også gjort flere spørreundersøkelsesstudier (f.eks. dette) som også konkluderer med at det er lovende, men man har igjen samme utfordring her. De som har gjennomført spørreundersøkelsen er også kanskje de som har hatt best opplevelse og uten placebo-kontroll kan mye av effekten ligge i placebo.

Hvordan ser risiko-bildet ut?

Man vet at det fysiologiske risiko-bildet er pent for klassiske psykedeliske stoffer, selv ved fulle doseringer. De har veldig lav toksisitet og det skal fryktelig store doser til for å dø av overdose. Når man inntar mikrodoser er risikoen betydelig lavere igjen, også for psykologisk skade. Det er noen som rapporterer om forverring av symptomer, spesielt grupper som sliter med angst eller personlighetsforstyrrelser. Effekten ser ut til å være midlertidig i de fleste tilfeller, men jeg vil alltid anbefale folk å være obs på hvordan man opplever det og skrive dagbok for å registere utviklingen.

Mer informasjon om psykedelisk terapi?